Gaute Barlindhaug
Foto: Tale Næss

STRØMMER er andre gang Gaute Barlindhaug lager musikk for Ferske Scener. Kristin Bjørn gjorde et lite intervju noen dager før urpremieren på Strømmer.

K:Filmfolk sier at musikken gir 80% av publikumsopplevelsen. Hvordan er det i teatret?

G: Det må ikke nødvendigvis være musikk i en teaterforestilling. Slett ikke. Musikk forandrer  publikums opplevelse av en situasjon, og derfor er det så viktig å ha et gjennomtenkt forhold til hvor og hvordan den brukes. Musikken kan fungere tolkende, den kan f.eks si "dette er egentlig trist". Den peker ut en retning  for tekstene.

Musikk er grunnleggende forskjellig fra tekst. Musikk fikserer tida. I tekst og historiefortelling kan man manipulere med tidsopplevelsen til publikum. Man kan hoppe fram og tilbake i tid. Musikken fins bare i den tida det tar å spille den.

K: Hvordan har du valgt å bruke musikken i Strømmer?

G: Jeg har prøvd å peke på forandringene som skjer i løpet av forestillinga. Peke på dem, uten å tolke for mye. Vil gjøre publikum oppmerksomme på at hei, nå skjer det noe..Et brudd, en ny tanke. Noe å undre seg over. Målet har vært å ikke bestemme for mye HVORDAN situasjonene skal leses. Musikken er ikke forklarende.

Jeg har liksom hatt to grøfter å ramle i når det gjelder uttrykket: for sentimentalt og for skrekkfilmaktig.
Jeg endte opp med å lage ganske "episk" og melodiøs musikk til starten av forestillinga. Så åpner jeg opp og utvider uttrykket etterhvert. Jeg følger regien. Stykket åpner mærmest som en krimgåte, og så utvides formen etterhvert. Sceneuttrykket blir rikere og mer komplisert, både visuellt og tekstlig. Dette prøver jeg å peke på i musikken. Musikken abstraheres og blir mer fragmentert og får mindre tydelige melodilinjer.

K: Du har også jobbet med film. Hva er annerledes med å lage musikk for teater?

G: I teatret må skuespillerne forholde seg til musikken der og da. Man kan ikke legge til musikken etterpå, for å justere uttrykket, som man kan i film. Skuespillerne gjør ting litt forskjellig hver gang, og musikken blir et fast
holdepunkt.

I prosessen med Strømmer har jeg kommet inn etter at manuset var ferdig. Det er manuset som setter premissene.
Manus og regi. Musikken min skal ikke konkurrere, men støtte.

Men det er selvfølgelig fulgt mulig å gjøre det annerledes. Bestemme musikken først i en sekvens, og så be dramatikeren skrive tekst som skal passe til.