BAKGRUNN
Pinter ble født i Øst-London i 1930 som eneste barn av en jødisk skredder. Under krigen ble han evakuert vekk fra teppebombingen av London som niåring, og fikk ikke flytte hjem før han var tolv. Han bodde på gods i midt-England som var gjort om til barnehjem, sammen med hundrevis av andre Londongutter.
I tenårene ble han oppslukt av teater. Som sekstenåring spilte han hovedroller som MacBeth og Romeo. I følge en jevnaldrende London dramatiker, Arnold Wesker, gjorde han et enormt inntrykk i disse rollene. Pinter kom inn på prestisjetunge Royal Academy of dDramatic Art (RADA), men fant seg aldri tilrette i overklassemiljøet på denne skolen, og fullførte ikke skuespillerutdanningen.

POLITISK AKTIVIST 
"There are no hard distinctions between what is real and what is unreal, nor between what is true and what is false. A thing is not necessarily either true or false; it can be both true and false."
Harold Pinter 1958


"I believe that these assertions still make sense and do still apply to the exploration of reality through art. So as a writer I stand by them but as a citizen I cannot. As a citizen I must ask: What is true? What is false? "
Harold Pinter 2003

Pinter første erfaring som politisk uromaker, var som militærnekter i slutten av tenårene. Det var ikke enkelt, spesielt ikke for foreldrene hans, forteller han. "Ingen nektet militæret i England på slutten av 40-tallet". Han hadde nok politiske motiver for sitt valg, men biografen Michael Billington mener at hans aversjon mot å følge autoriteter var enda mer avgjørende. Han kunne rett og slett ikke adlyde ordrer. - Det ble faren som måtte betale den forholdsvis store kausjonen som gjorde at unge Harold slapp å gå i fengsel.

På 1960 og 70-tallet, svarte Pinter alltid benektende på om stykkene hans var politiske. Senere sier han at dette var nødvendig, fordi "politisk teater" på denne tiden, betydde entydighet og sjablongmessige karakterer.

Etter at Margareth Thatcher ble statsminister i 1980, begynte Pinter å skrive mer eksplisitt politiske stykker.


OMDISKUTERTE PINTER
"Man kan aldri slutte å lete etter sannheten. Det kan ikke utsettes, det må tas tak i her og nå."
Fra Nobeltalen

Pinter har sterkere synspunkter enn de fleste. Han var en av de få vestlige intellektuelle som offentlig talte mot NATOs bombing av Serbia. Han har også vært svært synlig i kampen mot USAs og Englands krigføring i Irak.

SKUESPILLEREN PINTER
Fra 1951 til 1959 jobbet Pinter hovedsaklig som skuespiller ved ulike teatre. Han turnerte Irland rundt i store roller. Han har periodevis spilt roller helt fram til 2002, ikke minst i sine egne stykker. Hans siste filmrolle var i THE TAILOR OF PANAMA i 2000.

DRAMATIKEREN PINTER
'I can sum up none of my plays. I can describe none of them, except to say: That is what happened. That is what they said. That is what they did.'
Harold Pinter 1970

"Alle mine stykker handler om familien: Familie og språk. Også de stykkene som kun blir ansett som politiske."
Harold Pinter 1993 

Tilsammen har Pinter skrevet 29 teatermanus.


DE FØRSTE ÅRENE SOM DRAMATIKER 
I 1957 fikk Pinter tilbud om å skrive et manus for et studentteater. Han hadde åtte dager på seg, og resultatet ble ROMMET Premieren på FØDSELSDAGSELSKAPET samme år ble en sagnomsust fiasko, men allerede året etter ble det en kjempesuksess. Fjernsynsversjonen gjorde Pinter til en av de største navnene i engelsk film og teaterverden på sekstitallet. Helt fra begynnelsen hadde stykkene hans den spesielle "pinterske" atmosfæren av svart humor, frykt og et element av noe urovekkende usagt.


MENTOR OG FORBILDE FOR NYE DRAMATIKERE
Pinter skriver på mange måter klassisk dramatikk, men han viser ikke fram karakterens forhistorie som begrunnelse for de handlinger de gjør i nåtida. Karakterene hos Pinter har ikke nødvendigvis en plan med det de sier og gjør. Michael Evans, dramaturg ved Rogaland Teater, mener at Pinter ga dramatikeren en ny stillingsbeskrivelse. Istedenfor å være den allvitende skaper, skulle han nå dele publikums undring.

Pinter var blant de få som offentlig støttet Sara Kane i striden om hennes dramatikk, og han hadde stor betydning for at hun overhodet skrev drama. Også Jon Fosse er influert av Fosse, ikke minst de håndverksmessige grepene. Fosse selv holder Beckett fram som den største inspirasjonskilden.

TEATER OG FILM
Pinter har alltid vekslet mellom å skrive for film og teater. Blant filmer han er skrevet er publikumssuksesser som The last tycoon, Den franske løytnantens kvinne og The trial. Han har også skrevet et sagnomsust, men aldri innspilt manus til Prousts På sporet av den tapte tid. Alle filmmanusene hans er romanbearbeidelser. I et intervju med Janine Brogt i 1993, oversatt av Victoria Meirik, svarer han følgende på spørsmål om det er noen forbindelse mellom hans egne stykker og filmmanusene:

"Nei. Å bearbeide en bok for film er noe helt annet enn det å skrive et stykke. Jeg begynner med noe som allerede eksisterer, men som må oversettes til et annet medium. Jeg er hundre prosent original mot originalen; mot hjertet, kjernen i verket. Ellers hadde det ikke vært bryet verdt. Det betyr ikke at jeg forholder meg slavisk til verket: noen ganger må man kaste helt rundt på originalen for at den skal få den samme effekten på film. I et shot kan man formidle noe som man bruker tjue sider på i en bok. Jeg opplever det som fascinerende håndverk, og uten å kreve noen ære for arbeidet, synes jeg at jeg har utviklet instinkter og ferdigheter gjennom dette arbeidet.

Å skrive et stykke er for meg: Det nakne papirarket, og så fylle det. Å sitte, mens ingenting skjer; mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, fortsatt ingenting; men fredag gjør du plutselig noe - og deretter får man se om det overhodet er noe."

Også i nobeltalen kommer Pinter inn på hvordan teaterstykkene hans er oppstått:

"De fleste stykkene oppstår av en setning, et ord eller et bilde....
...Jeg starter alltid et teaterstykke med å kalle rollefigurene A, B og C. I det stykket som ble Hjemkomsten, så jeg en mann komme inn i et kaldt rom og stille spørsmålet "Hva har du gjort med saksen?" til en yngre mann som sitter i en stygg sofa og leser i en avis om veddeløp. Jeg hadde en følelse av at A var en far og at B var hans sønn, men jeg manglet bevis. Men det ble bekreftet da B sier til A: "Pappa, har du noe i mot at jeg bytter samtalemne?..."

(Les hele talen her: http://nobelprize.org/literature/laureates/2005/pinter-lecture.html

Kilder:
Michael Billington: The life and work of Harold Pinter, Faber & Faber 1996
En samtale med Harold Pinter, 4. mars 1993, av Janine Brogt, oversatt av Victoria Meirik, Norsk Shakespeare- og teatertidskrift nr 3. 2005
Nobelpristalen, oversatt av Klassekampen
http://www.haroldpinter.org