Artikkelen under er skrevet av Mette Hofsødegård og er sakset fra dramatiker.no. Vi gleder oss over at DÅREMI Trondheim blir framhevet spesielt. En får ta med seg det skrytet som fins..

PROPELLEN DRAMATIKKFESTIVAL: DRIVER SPENNENDE FORSKNING PÅ HVA DRAMATIKK ER

Om vårt eget inntrykk er fasit, så har Propellen monologfestival vist at dramatikk kan være veldig mye. Det betyr vel at festivalen har lykkes med sin intensjon: Å forske på hva dramatikk er og kan være, som det heter i festivalprogrammet.

En regnvåt novemberkveld drev Propellen fram fire vidt forskjellige monologer. Ulikhetene gjaldt både tekst og framføring. Lokalitetene denne kvelden var Tindved kulturhage i Verdal, i det nordligste av Trønderfylkene.

Følgende monologer ble framført:

- Venset av Jesper Halle (regi Ørjan Hattrem)

- Dåremi av Arild Vange (regi Kristin E. Bjørn)

- Sirispelet av Ingrid Storholmen (regi Fredrik Hannestad)

- Du tror det er slik, men egentlig er det slik av Ellisiv Lindkvist (regi Jean-Marie Lejude)

Studenter ved skuespillerutdanninga på Høgskolen i Nord-Trøndelag tolket de nyskrevne tekstene. Publikum fikk se unge skuespillere som presterte godt i arbeidet med de varierte monologene.

HVA ER EN MONOLOG?
Dagen derpå diskuterte et panel av fagfolk med ulik bakgrunn spørsmålet: Hva er en monolog. Dramatiker.no snakket med en i panelet med litterær bakgrunn: Guri Sørumgård Botheim underviser i litteratur og er redaktør for litteraturtidskriftet "Ratatosk".

- Fortell om ditt inntrykk av de fire monologene som ble framført i Tindved kulturhage! - Det ble en fruktbar kombinasjon av etablerte og ikke etablerte forfattere og skuespillere. Forfatterne fikk prøvd ut nye måter å fremføre tekst på. Jeg opplevde spesielt at Arild Vange, som opprinnelig ikke er dramatiker, fikk sitt stoff fram på en positiv måte i dette samarbeidet. Samtidig tror jeg det er bra for dramatikken at det kommer nye typer tekster inn. De ferskeste av dramatikerne, Arild Vange og Ingrid Storholmen, skriver tekster som krever å bli spilt på en annen måte, sier Botheim.

MOTSTAND
Hun trekker også fram Gunstein Bakke, som fikk sin Stemmehøyrarane #3 framført i Trondheim, som eksempel på det samme.

- Hva mener du med det, at de må spilles på en annen måte?

- Jeg mener at de har en større motstand i seg mot å bli tolket. Jeg mener at fremføringen av de tre stykkene fungerte fint blant annet fordi de ikke var redusert til et budskap! De to andre stykkene som ble vist fredag, (Halle og Lindkvist), opplevde Botheim som vanskeligere å forholde seg til.

LITE ROM
Hun kommenterer det slik:
- Det er vanskelig å se om det ligger mest i teksten eller framføringen. Sannsynligvis er det en kombinasjon. Jeg opplevde at teksten i så stor grad var tolket at jeg syntes ikke det var rom for meg som tilskuer. Forestillingen var for mye et slags produkt som var sendt fra scenen til publikum. Hos de mindre etablerte dramatikerne følte jeg meg mer som en deltager i en prosess, sier Botheim.

Hun legger til: - Dette henger generelt sammen med hva jeg er interessert i. For eksempel er jeg sjelden på Trøndelag Teater. Men når det er sagt, så var stykket til Ellisiv Lindkvist Du tror det er slik, men egentlig er det slik, et fornøyelig stykke og jeg kjente meg igjen i tematikken.

INKLUDERER MANGE UTTRYKK
- Du har et nært forhold til lyrikk i ditt eget arbeid. Hva tenker du om disse monologene og hvordan de står i forhold til lyrikk?

- Jeg opplevde at spesielt stykket til Ingrid Storholmen står i et mellomskjikt mellom poesi og drama/teater. Jeg opplever at festivalen har en vid definisjon av begrepet dramatikk.

- Og hva synes du om det?

- Det synes jeg er bra, sier en positivt engasjert Guri Sørumgård Botheim. Hun oppsummerer sitt inntryk av festivalen slik: - Det er positivt at festivalen inkluderer mange ulike uttrykk fordi det gjør at den rett og slett fanger opp skrivere og publikummere som ikke vanligvis går på de store institusjonsteatrene. Jeg tror at det gjør at interessen for dramatikk øker.