Inntrykk fra en førstereisende til
WPI

Mumbai 1. – 9- november
200 dramatikere, sceneinstruktører og teaterledere fra hele verden – omtrent halvparten av dem fra India. Konferansen foregikk på Mumbai universitet, et av få grønne lunger i Mumbai, og var slått sammen med en av de største indiske teaterfestivalene som har vært arrangert noensinne. Tre forestillinger sto på programmet om dagen, de aller fleste med kvinner i sentrale posisjoner med manus eller regi.

Noen høydepunkter
* Å oppleve styrken i teater som samfunnsaktør. Mange av de asiatiske delegatene så teater som det beste virkemidlet til å skape et bedre liv for seg selv og andre kvinner. I løpet av uka endret de mine holdninger til "Theatre of social change". Jyoti Mhapsekar, leder for konferansen presenterte seg slik: "Activist first, and playwright by accident…"

Et eksempel er en forestilling der prostituerte (både kasteløse kvinner og hijraer (transeksuelle)) spilte seg selv i en forestilling hvor de selv hadde hatt avgjørende innflytelse på manus. Forestillingen vakt voldsomme diskusjoner, fordi flere i det indiske publikummet mente at den skjønnmalte prostitusjon. Til slutt sto det uniformerte vakter på hver side av scenen mens ensemblet og publikum diskuterte opprørt. En sjelsettende opplevelse for en som er vant til den høflige likegyldigheten norsk teater blir møtt med.

* Å bli inspirert av å høre utdrag fra så mange gode manus! Obs-obs for dramatikere som Trina Davies (Canada), Katherine Thomson (Australia)(bildet), Sally Stubbs (Canada), Katherine Thompson viste seg også som en drivende dyktig foredragsholder, og snakket om å skrive politisk – men med utgangspunkt i sammensatte karakterer med fri vilje. “I am a dramatist first, and activist second! ”.
Politisk teater bør ikke dreie seg om å skape sympati for "de uskyldige ofrene"…

* Nederland hadde en sterk presentasjon av fire manus og manusforfattere: Marijke Schermer, AnneMarie Slotboom (bildet), Marjolijn van Heemstra og Matin van Veldhuizen. Deres fokus på teatrale og publikumsinvolverende former for scenekunst skilte seg klart ut.

* Å høre presentasjonen av det svenske suksessprosjektet for å løfte fram tidligere tiders kvinnelige dramatikere som er blitt glemt i ettertid. – "vi tror at kvalitet alltid overlever, men det er faktisk ikke slik. Det er ikke nødvendigvis det beste som overlever, det er det som er best tilpasset omgivelsene. Jmf Darwin..

* Svenskenes presentasjon av neste WPI conference i Stockholm august 2012. Under ledelse av den teatersjefen for Riksteatern Birgitta Englin virker det som det kommer til å bli et fantastisk bra arrangement. 

Tromsø 19.11.09
Kristin Bjørn