LILLEMIA AV TORIL SOLVANG

02.02.2009

Vårt neste prosjekt for barn har fått navn. Arbeidstittelen GENUS er et tilbakelagt stadium. Nå heter det LILLEMIA. Det blir interaktivt stasjonsteater om kjønn og selvbilder. Med mye humor. For tiden gasser vi oss i tegneserien Zofies verden og drømmer om å treffe en tilsvarende tone i teaterform.

Toril Solvang er utdannet fra manuslinja på DI i Stockholm. Med seg i prosjektet får hun Marcus Olson, som er utdannet scenograf fra samme skole. Sammen med dem kobler vi figurspiller og -skaper Kirsti Ladegård (Hollow Creature). Dette blir et fantastisk team!

Prologen til stykket kan dere lese lenger ned på siden, eller ved å gå til DAGENS FERSKE SCENER TEKST.

Over: Fra Zofies verden, av Grethe Nestor og Norunn Schjerven

LILLEMIA

PROLOG
En liten teatertrupp ankommer en liten gymsal. Det lukter gammel tåfis. De ser seg misfornøyd rundt. Orienterer seg. Hutrer.
De begynner å jamre seg.

TEATERTRUPPEN
Å fy , som det lukter her. Det lukter skikkelig gammal svette. Oj, oj, oj. Skikkelig angstsvette. Og tåfis! Hvem er det som lukter sånn? Det er noen som trenger en dusj her, men det er jo bare kaldt vann i dusjene.
Her har vi kjørt hundrevis av mil og så er det ikke varmt vann! Ikke er det noen kulturjournalister heller. De skulle jo være her og lage en reportasje om dette. Hvem var det som skulle ringe pressen egentlig? Og iskaldt er det her også. Uff. Nei. Vi må gjøre noe. Rett og slett. Vi må klage. Alle sammen får skrive klager på lapper. Vi må sende klager til Statens Klagekontor, så blir det nok orden på sakene.

Deler ut klagelapper til publikum.

Delt klage er dobbelt glede! Kom igjen. Klag! Oj, oj, oj. Så kaldt! Oj, oj, oj, så liten gymsalen er. Oj,oj, oj, hvorfor er det ikke såpe i dusjen. Der for ille, det er ikke nok folk, det er for trangt, det er ikke nok barn her, det er for mye lyd! Klag! Det er for mange biler i verden, for mye trafikk, det er for mye sure folk, det er for mange som bare smiler og ler og later som ingenting, hvorfor er det ingen som gjør noe? Hvem er det som har bestemt at vi skal gå over veien på grønt egentlig? Hvem bestemte det? Det er jeg i mot. Jeg er i mot folk som later som ingenting, som bare er sure for ingenting, jeg er i mot middagsmat! Jeg er i mot at alle klager over miljøproblemer og ingen gjør noe. Jeg er i mot at verden er full av krig, at det slippes bomber på små barn. Hvorfor er det så mange som er sinte egentlig? Hvorfor må jeg alltid ha bukser på? Hvorfor kan ikke jeg få gå med kjole? Klag! Jeg liker ikke fisk, jeg liker ikke is, hvorfor må man alltid se på nyheter? Jeg er i mot at vi må sove om natten. Hvorfor kan vi ikke sove på dagen hvis vi vil?
Teatertrupper burde få varme bad.
Det er ingen som bryr seg om oss, stakkars oss. Klag i vei!

Det klages i vei. Folk skriver. Lapper samles inn i en postkasse.
Plutselig hører en i truppen en stemme inne i postkassen.

TEATERTRUPPMEDLEM
Er det noen der inne?
Hva sier du?
Jeg hører ikke.
Du kan ikke puste? Det er for mange klagelapper der nede?
Men stakkars deg. Unnskyld.

Han tar ut en liten jente og holder henne i hånden.
Han holder henne nærme øret sitt slik at han kan høre