SKRIVEHELG OG MUSIKALSKE KONSTRUKSJONER

05.01.2009

Vi startet det nye året med manusskrivehelg på Opera 2010 -Vi hever våre hoder i skam. Forfatterne Bjørn-Are Dypås og Kristin Bjørn med sidekicker Bernt Bjørn har skrevet og tenkt og snakket.

Riktig fint har det vært.
Hovedfokuset har vært på manusets siste del, det vi kaller Postludium. De to første heter Preludium og Parken (En fantasi) En konstruksjon skal man jo ha, og som (nesten) alltid ender vi opp med en tredeling.

I siste kveld med mamma (2001) kalte vi delene KVELD, NATT og MORGENGRY. Nå er det de tre P´er, med uttrykk fra musikken siden det er en opera vi konstruerer.

Komponist Erik Stifjells tanke er at Preludiet og Postludiet er helt uten tilført lyd. Lydbildet i disse scenene består av lyden av menneskene på scenen:  stemmene og bevegelsene deres. Og stillheten.

LES utkast til PRELUDIUM HER

Hovedhistorien i forestillinga, PARKEN, er et gjennomkomponert verk. Med vegg-til-vegg musikk, som Stifjell sier. 

I leitinga etter felles referanser om konstruksjon og dramaturgi har vi tatt en runde på Wikipedia:

I barokken var vanlig å la en FANTASI etterfølge et Preludium. En Fantasi kan igjen bestå av en eller flere Fuger.

Fantasien Parken er "en musikalsk lek over et kjent tema, altså i dette tilfellet "Norge". Fantasien består igjen av en FUGE eller to. En fuge er alltid polyfon. Fugen er bygd opp rundt et hovedtema og et sidetema, som gjentas i de forskjellige stemmene, og som overlapper hverandre.

Sansen for dramatikk og detaljer og vektlegging av følelser og patos er sentrale i barokken. Sitat fra store W: "Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel". Akkurat som oss. Enkelt og greit.  

Fra tekstverkstedet i desember: PARKimprovisasjon. Blokkfløyter som småfugler.