Ingen går ut upåvirket

11.08.2010

Ingen går upåvirket ut fra denne forestillinga. Så mye kan det uavhengige scenekunstkompaniet Ferske Scener love foran Tromsø-premieren på ”Vi hever våre hoder i skam”.

"Vi hever våre hoder i skam" skaper debatt. Foto:Ingun A. Mæhlum.

Å være norsk er å leve i et absurd paradoks: Ekstrem materiell rikdom i en samfunnsmodell fundert på verdier som nøysomhet, rettferdighet og ansvar for fellesskapet. Norge bedriver rå internasjonal kapitalisme med oljepengene som inngangsbillett. Samtidig er vi som nasjon pådrivere for internasjonale klimareguleringer og fredsavtaler.
 

Dette er mer enn et paradoks. Det er en nasjonal knute. En knute Ferske Scener nøster i når ensemblet nå ”hever sine hoder i skam” og leter etter utveier.
 

-Vi har latt oss inspirere av tradisjonen med tiggeroperaer: operaer for folk flest. For øvrig den samme inspirasjonskilde som Bertolt Brecht og Kurt Weill i sin tid hadde. Forestillinga har vokst fram ut fra den gnagende uro over å bli politisk korrekt olje i pengemaskinen Norge, sier Kristin Eriksen Bjørn.

Hun har hatt hovedansvar for manuset. Musikken er skrevet av Erik Stifjell, i tillegg til bidrag fra andre komponister.
 

Anneli Drecker, Espen Østman, Nanna Elisabeth Berntsen, Håkon Mathias Vassvik og Bernt Bjørn står på scenen sammen med musikerne Ola A. Rokkones, Tore Bruvoll og Rune Larsen.
 

Spilles på Hålogaland Teater, Tromsø 3-18. september 2010.

Pressen om ”Vi hever våre hoder i skam”:

Ferske Scener bruker teatret som politisk våpen i et land der vi har glemt at demokrati er en rett man er villig til å dø for i andre land. Og vi? Gidder ikke engang å bruke stemmeretten vår. Ensemblet leverte en svært potent forestilling som nærmest kan betraktes som retrospektiv i formen. Vi lukter 70-talls politisk teater, men i ny innpakning. Dette er svært tekstnært. Det er teater som taler til intellektet, men som formidler følelser til magen, til samvittigheten.

Harstad Tidendes og Tromsøs anmelder Rikke Gürgens Gjærum (teaterviter) ga stykket fem av seks kuler.

Vi hever våre hoder i skam» er blitt et blanding av surrealisme, ironi og fakta. Noen gang uforståelig og noen ganger patetisk - og dermed kjedelig. Men også noen ganger med snert i piskeslagen.

Bjørn Harald Larsen, Nordlys, ga tre på terningen.

Det blir en absurd opplevelse etter å ha sett ei forestilling som går hardt ut mot vår ukritiske velstand, og mot et land hvor man spiser arbeiderpartimat og tenker arbeiderpartitanker. Og da har nok Ferske Scener oppnådd det de ønsker.

Hege Iren Hansen, NRK Troms og Finnmark

Folk om ”Vi hever våre hoder i skam”:

Vi hever våre hoder i skam" stabler velferdssamfunnets paradokser oppå hverandre til en vaklevordig og gebrekkelig forestilling i både form og innhold - og det er positivt ment. Opera kjennetegnes ofte som pompøst og massivt for alle sanser, hvor man blir dratt inn i en komplett og forførende verden. "Vi hever våre hoder i skam" tar alle operans elementer sånn halvveis inn i teatraliteten og halveis inn i virkeligheten. Blir du forført av vakker sang - dras du rett inn i usentmental statistikk etterpå. Det brutale blir komisk og vise versa. Det er både pent og stygt, viktig og sjarmerende. Det blir urent, usikkert og ubekvemt - og slik føles det å være norsk etterpå.

Hege Pålsrud

Jeg synes det er prisverdig å oppleve et teaterstykke som stiller
spørsmålstegn ved "framskrittsbegrepet" og forsøker å stoppe opp for å se
hva dette egentlig dreier seg om.

Vi lever jo i ei tid da det er vanskelig å finne ut hvem og hva som styrer oss og derfor er det viktig at noen går inn i den materien.

Det å spørre om hvor vi som samfunn er på vei, og ikke minst HVORFOR vi er
på vei dit vi går, må jo være en viktig kunstnerisk oppgave som jeg synes
dette teateret har tatt på alvor.

Irene Larsen