Dagens tekst

07.01.2010

I "Vi hever våre hoder i skam" (som forøvrig teatersjef Iren Reppen nevnte i en nyttårsenquete som den forestillingen i hun ser mest fram til i det nye året), kommer Anneli Drecker til å synge sin versjon av Brecht/Weills "Balladen om det gode liv" fra Tolvskillingsoperaen. Oversettelsen er av Haldis Moren Vesaas, med bidrag av Ragnar Olsen og Bjørn Are Dypås.

(sies)
Ka e det for et liv å trø i skiten
Det smake surt av skuffelsa og svik
Et motto har æ hadd fra æ va liten
Den som vil leve godt må først bli rik

(synges)

De store ånders liv vil mange prise:
et liv med bøker, og med slunken mage,
i rønner der en hører rotter gnage.
Men den slags tullprat vil eg fra meg vise.
Om du vil leve slik, så vær så god.
Eg takker nei, og ingen liten trost
og sporv har nøyd seg med så smal en kost
helt fra Babylon og fram til no.
Ka hjelper frihet, når en har det smått?
Nei, først når en blir rik, blir livet godt.
 

Hver eventyrer som med livet våger
sitt eget skinn med å stå fram å preike
en sannhet som gjør borgerene bleike -
ka hjelpe flammen som i han brenn?
Om kvelden kryp han stum i seng, og slår
sin arm omkring seg sjøl og undres på
at ingen hører, ingen vil forstå.
Dem gjør det kanskje om 5000 år.
Æ spør: ka har vel han av livet fått?
Nei, først når en blir rik, er livet godt.

Det hender stundom at eg sjøl kan sjå meg
 Vi kunne sagt mange
som ein av disse edle, sanningskjære.
 pene ting om Norge
Men såg eg deira liv og kår heilt nære,
 men vi foretrekker
da slo eg den slags tanker straks i fra meg.
 å holde oss til
For armod gjør nok vis, men ikkje sæl,
 grunnforholdet
og frihet gir nok ry, med ikkje brød,
 I en globalisert verden
og mot og åndskraft hindrer ikkje nød
 er ingen penger rene
og derfor vakre ideal – farvel.
 Noen betaler
Problemet klarner når en har forstått
 for vår rikdom
At først når en blir rik, blir livet godt
 med sitt blod.