Tirsdag 12.januar 2010 Bernt skriver:

12.01.2010

Turnéplanen sier klart og tydelig med NB! og rød skrift at den første forestillinga i dag er flytta fram ti til halv ti. Den andre skal vi spille kvart over elleve isteden for tolv. Vanligvis spiller vi ikke før klokka ti om morgenen, som også er svinaktig tidlig for en som har problemer med å komme seg i seng om kvelden. I går kveld klokka halv elleve fikk jeg en minnepinne med alle True Blood episodene. Så de tre siste episodene av første sesongen som jeg ikke hadde sett, med det samme. Jeg var naturlig nok trøtt da klokka ringte kvart over syv.

Får en telefon fra en rektor som lurer på om vi kan starte den andre forestillinga klokka elleve isteden for kvart over. Vanligvis har vi en time og litt, mellom forestillingene. Vi hadde allerede kuttet ned til tre kvarter, og nå ville de ha nok et kvarter. Nope!

Halv ti. Forestillinga skal begynne og ikke et barn å se. Hvorfor? I en småilter telefonsamtale (jeg overbringer herved en beklagelse til rektoren på Langeland skole som fikk unngjelde for rot han ikke hadde noe med) fikk jeg vite at DKS Hordaland ikke hadde gitt beskjed til skolen som skulle komme at forestillinga var flytta fram! Nå blir pausen mellom forestillingene enda kortere.

Først fem minutter på ti er vi i gang med ei forestilling som er ute av rytme og treig. En liten gutt sier i det han forlater salen ” Eg syns det var morsomt da poteten hoppet i armene på mannen” Tja... Forhåpentligvis fikk han med seg noe av det litt dypere innholdet i forestillinga også.

foto:Ingun A.Mæhlum

I stort tempo blir scenen gjort klar på nytt, og sminken blir pusset på. Musicalnummeret satt dårlig på forrige. Vi må få tid til å finne ut hvorfor.

Ny forestilling. Denne gangen fungerer alt mye bedre. Med driv og lekenhet. Det tar alltid ei forestilling eller to å finne tilbake til den gode rytmen etter en lang pause. (sist vi spilte var i begynnelsen av juni)

En lærer sier etter forestillinga: ”Dette var bra.....virkelig bra!”. Bra å høre!
Har opplevd det flere ganger før. At ei forestilling blir fin ”på tross av”.

Nå sitter jeg på hotellrommet og ser sola gå ned bakom åsen. Herlige sola! Har akkurat prøvd å ringe DKS i Hordaland for å dobbelsjekke turnéplanen slik at vi slipper flere overraskelser. Ble satt over til feil avdeling. Trur jeg slapper av med en episode True Blood :)