Om Ferske Scener

STARTEN: TEKSTEN DET DOMINERENDE

I perioden 2003-2006 jobbet vi hovedsakelig med         litterære tekster. Tekster som fokuserte på indre prosesser og nære personlige relasjoner, og som i sin form viste fram språkets muligheter, eller vel så ofte mangel på muligheter.

Forestillingene Jeg er visst ikke helt klar av Bjørn Are Dypås (2004) Ashes to Ashes av Harold Pinter (2005) og Strømmer av Tale Næss (2006) ble produsert i denne perioden

VENDEPUNKT MED STRØMMER 
Det var elementer i Strømmer som førte oss mot et rikere bildespråk og større variasjon i graden av nærhet til publikum. Vi erfarte at arbeidet med det visuelle scenespråket, – både det materielle rom og de sceniske handlingene – ,som vi konstruerte ved siden av teksten, frigjorde og åpnet innholdet for oss selv og publikum.

Teksten hadde også et nivå av ikke-realisme, den sprengte sine egne rammer: Hovedpersonen Strømmer fikk sin forsvunne datter Tea tilbake i fem versjoner. Dette spranget over til en teatral fabelverden ble noe av det mest vellykkete i forestillingen, og inspirerte oss til å arbeide videre med tekster som blander fiksjonsnivå og tekstsjangre.

Foto: Ingun Mæhlum

BALANSE MELLOM TEKST, MUSIKK OG BILDE 
I forestillingene vi har laget etter Strømmer har vi vektlagt bildespråk og nærmet oss melodramaet (Poteter har ingen vinger) og arbeidet med dokumentardrama (Over Grensen, myten om Jan Baalsruds flukt.)

Over Grensen var et utypisk Ferske Scener prosjekt. Vi overtok et prosjekt hvor en del av premissene var lagt, og hadde bare et år fra manusarbeidet startet til forestillingen hadde premiere.

Begrunnelsen var dels interessen for temaet forestillingen tok opp – å nyansere "Den Store Norske Krigshelt" historien – dels at prosjektet var en døråpner til samarbeid med Hålogaland Teater og næringsliv i byen, og ikke minst, nye publikumsgrupper. Økonomisk og publikumsmessig ble Over Grensen et gjennombrudd for oss i Tromsø.

TYDELIGHET
Fra og med Poteter har ingen vinger (jan 08), har vi beveget oss mot manuskripter som er mer utadvendte og handlingsbaserte. Tekster som forholder seg til en ytre verden, til et samfunnsnivå. Vi har søkt mot tekster med tydelig teatralitet; tekster som beveger seg i ulike fiksjonsnivå. Tekster som lettere kan kategoriseres som "spilleoppsett" enn som "lesetekster".

Foto Ingrun Mæhlum

GI PUBLIKUM FRIHET
Vi ønsker å utvikle dialogen med publikum. Vi undersøker hvordan et tradisjonelt teateruttrykk kan utvikles i retning av å gi publikum større tolkningsfrihet. Med vårt utgangspunkt i fortellerteater, søker vi uttrykk som blander representerende og presenterende tekst. Skuespillerne hos oss må kunne åpne og lukke den fjerde veggen når det skulle være. De må beherske tradisjonelt rollehåndverk, så vel som direkte kontakt med publikum og tilstedeværelse på scenen uten å være i karakter.

Vi vil gjerne skape begeistring og engasjement, og vi liker å underholde. Skuespillernes uttrykk har generelt stor innflytelse for forestillingenes form. Vi leter alltid etter måter å ”spille til skue” som gjør publikum oppmerksom på at de er medskapende.

METODE
I de første forestillingene våre opplevde vi at sceneuttrykket ble for dominert av tekst. For å skape en bedre helhet i uttrykket, inkluderer vi forfatterne tettere i teamet tidlig i prosessen. Det er et mål at tekstprosessen er avsluttet når avsluttende prøver begynner.

Vi forsøker å skape rause samarbeidssituasjoner og bygge opp tilliten over tid, slik at teamet får et felles språk for utveksling av ideer. En ide som starter som en tekst, kan realiseres som bilde eller musikk.

For å skape et godt samarbeidsklima som også gir rom for konflikter, deler vi manusutviklingsperioden opp i bolker. Fra ide til ferdig manus går det gjerne et par år, før avsluttende prøver begynner. Manusutvikling definerer vi da som mer enn tekstutvikling, - det innebærer også utvikling av musikalske, scenografiske og koreografiske grunnstrukturer.

TEAM
Vi legger mye energi i å utvikle gode team. Vi blander erfarne kunstnere med nyutdannede, og landsdelens frilansere med kunstnere fra andre steder. Teamet som lagde Strømmer jobbet videre sammen i Poteter har ingen vinger. I Opera 2010 – Vi hever våre hoder i skam, er grunnteamet satt sammen av kunstnere fra forestillingene Jeg er visst ikke helt klar og Ashes to Ashes.

Å jobbe med ulike team på denne måten, stiller høye krav til prosjektledelse. I to år har vi hatt Anita Basmo Bjørnstad som produsent på heltid, og vi har arbeidet målrettet med å gjøre Ferske Scener til en solid og respektert produsentenhet med høy grad av profesjonalitet.
Responsen vi får fra de vi samarbeider med viser at vi har lykkes bra med dette.

Fra rigging av Over Grensen - myten om Jan Baalsruds flukt i Rådstua Teaterhus

 

 

 

.