PREDRAMA

SCENE 1


MAJA OG GUSTAVS SKAPELSESBERETNING
(Publikum i midten ved kafèbord. Skuespillerne og musikerne er spredt ved forskjellige bord i utkanten av publikum.. Det spilles ikke musikk i preludiet. Aktørene er i dvale, sover over bordene. Karakteren Krüger sitter i oppe i en gardintrapp og dormer. Alle, også musikerne, kan være fortellere/kor. )

FORTELLER 1 (BLIR SENERE GUSTAV)
Dette er historien om Maja og Gustav. Eller – dette er OGSÅ historien om Maja og Gustav. .

FORTELLER 2 (BLIR SENERE MAJA)
Maja og Gustav vokste opp av asfalten, dalte ned fra himmelen, men fødtes av en kvinne.

FORTELLER 3
Samme kvinne. Deres mor.

FORTELLER 2 (BLIR SENERE MAJA)
Men hun hadde så mange barn fra før, og skulle ønske de aldri var kommet til verden.

FORTELLER 4 (musiker)
Så de gikk sin vei, og ingen gjorde noe oppstuss av det. Da de hadde gått en stund –(Fortelleren 3 og 4 strør snøfnugg over Forteller 1 og 2, og de blir til Maja og Gustav. Maja løfter hodet så vidt.)

MAJA
Min bror! Hvem skal vi si at vi er hvis vi treffer noen?
Gustav løfter hodet ved en annet bord.

GUSTAV
Jeg er din bror.
Du er min søster.

(Gustav reiser seg, stiller seg ved Maja og stryker henne over håret. Hun blir sittende, hviler hodet mot bordet igjen.)

MAJA
Vi har ikke en gang navn.

GUSTAV
Søster, jeg er din bror.

MAJA
Bror.
(Pause. Maja gråter ned mot bordet. Stopper like brått som hun begynte.)
Fra nå av heter du Gustav.

GUSTAV
Fint, søster.

(Kort pause)

MAJA
Og jeg da?

GUSTAV
Snøfnuggjenta

MAJA
Det er ikke et NAVN.
(Kort pause.)

MAJA (former munnen overtydelig mens hun bokstaverer)
M..MA.

GUSTAV
MA?

MAJA
ja.. MA..J…A

GUSTAV
Maja? .
Greit, greit. Du heter Maja, søster.

FORTELLER 5 (SENERE HUND)
Så gikk de videre. Like etter møtte de en hund som ville være med dem.
Gustav kaster pinner som hunden springer etter.

GUSTAV
Skal ikke den også få et navn?

MAJA
Det er forskjell på folk og dyr. Vi er folk og har navn.
Dyrene kjenner hverandre best uten.

GUSTAV
Men hvordan kjenner vi dem som ikke har navn?(Gustav hvisker noe inn i øret på hunden. Den sleiker ham overlykkelig i ansiktet og legger hodet i fanget eller på skuldra hans. Han kaster en ny pinne. Hunden henter den gledesstrålende, mens den logrer med hele kroppen. Legger labber og hode i full tillit på Gustavs skuldre. Maja reiser seg og går. Gustav følger etter, hunden holder seg tett inntil med snuten i knehasene hans.

Maja kaster en pinne. Hunden rikker seg ikke en millimeter fra Gustav)

MAJA
Hva er det med deg og dyr, bror?

(Gustav kaster en ny pinne, hunden springer gledesstrålende av gårde)

GUSTAV (sukker)
De velger meg.
Gir meg ansvaret.

(Hunden tilbake med pinne. Gustav hvisker den noe i øret og den legger seg jublende på rygg for å bli klødd på magen.)

MAJA
De kan ikke gi deg ansvaret for noe du ikke vil ha.

GUSTAV
Når en hund ser meg i øynene og sier "du har ansvaret for livet mitt. Du er til å stole på"  så..

MAJA
Så?

GUSTAV
Så sier jeg OK.
(Ser ut på publikum)
Søster, hvorfor er vi alene her?

MAJA
Det var for mange av oss. Noen måtte ut.

GUSTAV
Og det ble oss.
Var det rettferdig?

MAJA
(Trekker på skuldrene)
Ser på hunden som ser tilbedende på Gustav.
Men du er jo aldri alene.
Ikke jeg heller, så lenge du er her.

GUSTAV
Men ellers?

MAJA
Hvem er du savner?

GUSTAV
Noen med oversikt. Noen som binder det hele sammen.
(Krüger rører på seg oppe i gardintrappa)

MAJA
Gud, mener du?

GUSTAV
Noe sånt

MAJA
Bror. Det fins ingen snarveier.

KRÜGER (til publikum)
Nå er det kanskje noen som tenker at jeg er Gud siden jeg sitter litt høyt oppe.
Jeg tror jeg går litt lengre ned (gjør det). Sånn. Nå ser jeg det samme som dere og kan på ingen måte mistenkes for å ha den hele og fulle oversikt, og har dermed tydelig markert min avstand til Gud, Den Hellige Ånd eller lignende figurer.
(Setter seg lavt nede i stigen, i en veldig ubekvem stilling)

FORTELLER 5
Ja, ja. Vi kommer tilbake til ham, eller han kommer tilbake til oss, senere, i del 2. Foreløpig kan han bare sitte der.
Vi går videre sammen med Maja, Gustav og hunden
(Forteller 5 blir hund igjen, og springer etter Gustav.)

FORTELLER 4
De gikk og sang på en sang de aldri hadde lært.
(Forteller 4 gir dem tonen)
 

GUSTAV OG MAJA synger accapella. Tostemt.

eia,eio, eii,eia
Det er ikke vanskelig
Det er selvfølgelig
Det er bare å forstå
rettferd må gjelde alle

Det tar litt tid
men du vil forstå
lytt til hjertet ditt
Det kloke hjertet ditt
eia,eio, eii,eia

eia,eio, eii,eia
tenk oss og ikke dem
lytt til hjertet ditt
det kloke hjertet ditt.
Rettferdighet for hvem?

Alle, allo, alli, alle
eia,eio, eii,eia

FORTELLER 3/ELEFANTPASSEREN
Slik gikk de og sang, helt til de traff på en elefantpasser.
"For en vakker sang"
tenkte elefantpasseren
"Dette er akkurat hva jeg trenger til mitt elefantnummer"

FORTELLER 2/MAJA
Og sånn gikk det til at Maja ble den søte lille jenta som ble løftet opp i elefantsnabelen mens hun sang, og etterpå puttet i elefantmunnen uten å bli spist.

FORTELLER 1/GUSTAV
Og Gustav?
Gustav kostet elefantburene og fikk juling av elefantpasseren.
(Gustav åpner munnen for å synge, men det kommer ikke en lyd)

MAJA (til publikum)
Gustav. Min bror. Han klarte aldri å synge på kommando

(Maja synger sin søte elefantsnabelvise alene)

Det tar litt tid
men du vil forstå
lytt til hjertet ditt
Det kloke hjertet ditt
eia,eio, eii,eia
Alle, allo, alli, alle

(På måten Gustav beveger seg, skjønner man at han er forslått. Hunden klynker og legger hodet i fanget hans.)
SCENE 2
Å RØMME FRA EN ELEFANTPASSER

(Maja og Gustav med hver sin ryggsekk. Gustav mater hunden fra en stor pose tørrfor. Maja stapper nyttig utstyr oppi sin sekk. Gustav putter kun tørrforet i sin sekk.)

FORTELLER 2/MAJA
Det gikk 1 år. Det gikk 2. Det kunne ikke fortsette.

MAJA
Alt klart, broder?

GUSTAV
Alt klart, søster

ELEFANTPASSEREN (med en pengebunke)
177-178-179

ELEFANTPASSEREN/FORTELLER 3
"Hva er det med elefantene? Hvorfor brøler de? Og hvor er Maja?" tenkte elefantpasseren, og reiste seg for å se etter henne. Han visste det var henne han skyldte at forretningene nå gikk strålende.

MAJA (Holder et par støvler i den ene hånda, og et par sandaler i den andre. Velger støvlene. Kaster dem til Gustav.)

GUSTAV (tar på seg støvlene og ser seg engstelig rundt)
Pass på meg, Maja. Ikke la elefantene se på meg. De gir meg ansvaret. De vil ikke være igjen her alene.MAJA
Tøv. Det er elefantpasseren vi rømmer fra

ELEFANTPASSEREN
MAJA? Er du der?
Hva er det med elefantene? Hvorfor skriker de sånn?

MAJA
Fort deg, Gustav! Har du pakket alt jeg sa – kniv, tau, presenning?

GUSTAV (ser på hundeforet som fyller hele sekken)
Ja. .
(til hunden)
Kom her min navnløse venn (setter på den en lenke)

ELEFANTPASSEREN
Hva i helvete er det som foregår

FORTELLER 4 (prøver å holde ham igjen)
Ingenting, bare fortsett og tell pengene dine du.

ELEFANTPASSEREN
Det tror jeg det jeg vil om! Hør på elefantene! Hvordan de skriker! Det er noe i gjære!

GUSTAV
Hjelp Maja! Få elefantene vekk!

MAJA
Bare overse dem!

GUSTAV
De skjønner at vi skal dra fra dem, det er derfor de skriker sånn

MAJA
Overse dem, sier jeg! Vi kan ikke rømme med fem elefanter!

GUSTAV
Hjelp meg! Ser du ikke hvor redde de er? Still deg i veien, så de ikke kan se på meg.

MAJA
Gustav! Jeg og du er for små til å redde elefanter. Noen andre må gjøre det!

GUSTAV
Men de har ingen andre. Hjertene deres dundrer,hører du ikke, verdens største hjerter er fyllt av gru og de trenger MEG, de ser på MEG
(holder seg for ørene)

ELEFANTPASSEREN
UTAKKNEMLIG SMÅBEIST, DERE VIL RØMME?????

MAJA
GUSTAV. DU- KAN -IKKE -GJØRE -NOE -REDD - DEG- SELV.

(Maja springer unna pisken til Elefantpasseren)

GUSTAV
MAJA!!! HJELP MEG!
(hunden kryper sammen bak beina på Gustav)
NEI, HJELP DEM. 
Hjelp meg! NEEEEIII.

MAJA
GUSTAV!!! FOR SISTE GANG!!
SPRING!!!!!

ELEFANTPASSEREN (til Gustav)
HVA I HELVETE..?
Hvor ble det av søsteren din?
(Begynner å denge løs på Gustav. Gustav piper som en hund og kryper under en stol.)

MAJA
Vent på meg, Gustav!
Jeg kommer og henter deg!
Stol på meg, jeg skal finne et sted til oss, et trygt sted, Gustav! JEG KOMMER!

FORTELLER 4
(Setter lys på Gustav under stolen.)
Så, så, Gustav.
Så, så.
Det er ikke annet å si. Du er alene og ingenting hjelper.
Så, så.

(Elefantpasseren springer etter Maja. Gir opp. Går mot Gustavs skjulested under benken.)

GUSTAV
Maja.. !!!

FORTELLER 4 trekker seg stille vekk.
Så, så.

DET BLIR MØRKT
 

LES ANDRE TEKSTER HER