Lys opp.
Alle møblene er skjøvet tilbake på scenen og står ved siden av hverandre i en lang rekke. Det er papirremser og klinkekuler slengt ut over scenegulvet. I bakgrunnen står lenestolen. Mot den står en sort plastsekk.
Thea 1 og Thea 2 og Thea 3 sitter og river aviser opp i lange strimler. De sprer strimlene rundt seg. Skyver på dem så de danner et mønster.
Strømmer står i telefonen. Kollegaen svarer rolig.

Strømmer:
Jo da. Jeg er snart tilbake.

Thea 1 begynner å lime eller stifte remsene sammen til lange bånd.


Lene og Ingeborg pugger tekst

Strømmer:
Nei, nå skal det ikke drøye så mye lenger.
Det skal bli fint det. Å komme seg litt ut av huset igjen.

Hva?

Om jeg har noen der?

Thea 2 ser opp på ham. Han ser en annen vei.

Strømmer:
Nei, her er det nok bare meg.

Thea 1 og Thea 3 begynner å rive fra hverandre strimlene Thea 2 har limt sammen.


Thea 1:
Nei.
Thea.

Ikke.

Strømmer snur seg langsomt mot dem.

Thea 2 (hermer):
Nei Thea - Ikke.

Strømmer:
Her er det bare jeg, sier jeg.

Hører du stemmer?
Nei det må være radioen.

Thea 1:
Se!

Thea 1 rekker fram en avisstrimle hun har limt sammen til Strømmer. Thea 2 river den ut av hånden hennes.

Thea 1:
Ikke!

Strømmer:
Nei, her er ingenting nytt.

Alt er ved det gamle.

De har ikke funnet noe.

Nei.

Thea 1:
Thea - Du!

Thea!

Nei!
Ikke!

Ikke Thea!

Thea 2 tar en av Thea 1 sine remser og river dem fra hverandre. Så rekker hun dem til Strømmer. Han tar fraværende imot.

Strømmer:
Nei.

Jeg vet ikke. Jeg får gjort en del hjemmefra.

Strømmer presser røret mot brystet og gjør tegn til at de skal være stille.

Thea 1:
Gi meg den!

Strømmer:
Jeg må visst legge på.
Vi får snakke nærmere på mandag.

Vi snakkes på mandag.

Han legger på. Går mor dem. De ser opp. Blir stille. Han skal til å si noe. De legger fra seg papirremsene.
Thea 3 ser opp på ham.

Thea 3 :
Se!

Han setter seg på huk. Forsøker å smile til Thea 1. Hun ser ikke på ham. Han forsøker å stryke henne over håret, men hun vrir seg unna.

kollegaen:
Må jo være for jævlig det der. Å miste en unge. En er aldri sikker, liksom - på om en skulle gjort noe annerledes. Passa bedre på.

Strømmer plukker opp to remser og gir dem til Thea 1. Hun begynner å lime dem sammen. Så gir hun dem tilbake til ham og han gir dem videre til Thea 2 som gir dem videre til Thea 3. Hun river dem øyeblikkelig fra hverandre igjen, gir remsen til Strømmer som rekker den videre til Thea 2 og slik fortsetter det.
Etter en stund ringer det på døra. Strømmer snur seg og ser mot den.

Thea 2:
Skal du ikke åpne?

Han svarer ikke.
Det ringer på igjen.

Thea 1:
Hvem er det?

Strømmer:
Jeg vet ikke.

Thea 3:
Skal du ikke åpner?

Strømmer:
Nei.

Thea 2:
Han åpner ikke.
Han vil ikke at de skal se oss.

Thea 1:
Hvorfor ikke?

Strømmer:
Ikke nå.
Ikke når vi har det så fredelig.

Pause.
Vi hører noen som gråter.

Thea 1:
Hvem er det som gråter.

Thea 2:
Det er Thea.


Thea 1:
Pappa -

Thea 3:
Thea gråter.

Strømmer:
Hvor?
Hvor da?

Han begynner å lete.
Det ringer på igjen.

Thea 1:
Vi kan gjemme oss under bordet.

Vi hører noen rope fra den andre siden av døra.

konstabelen:
Hallo?

Thea 2:
Hallo?

Thea 3:
Hallo?

Strømmer:
Hysj.

De sitter helt stille.
Strømmer finner Thea 4 under bordet. Hun sitter helt stille. Han løfter henne opp i armene. Trøster henne.
Det banker på døra. Han stopper. Blir stående med ungen i armene som om han ikke vet hvor han skal gjøre av henne.

konstabelen:
Strømmer er du der?

Det er meg.

Han legger Thea 4 i sofaen. Bretter ullteppet over henne.

konstabelen:
Vi har noe til deg.

Han går bort til døra.

konstabelen:
Er du der?

Det ringer på igjen. Langsomt åpner Strømmer døra og går ut.
Jentene prøver å drar teppet av Thea. Hun forsøker å ta det tilbake igjen.

Strømmer kommer inn. Han har en rød vott i hånden.

Strømmer (til Thea 1):
Er denne din?

Hun rister på hodet.

Strømmer (til Thea 2)
Er den din da?

Hun rister på hodet.

Strømmer (til Thea 3):
Det var rart - for her er den andre.

Han åpner skapet og tar ut en maken.
Han viser den fram til dem. De ser ikke på ham.

Strømmer:
Thea - se på meg.

Thea 1:
Det er bare en vott.

Du sa det selv -

Han blir stående og fikle med den.

Thea 2:
Hva er det pappa?

Thea 3:
Hva er det pappa?

Strømmer:
Politiet var her med den.
De fant den nede ved elva.
Hva gjorde den der, tror du?
Hva gjorde Thea sin vott nede ved elva?

De svarer ikke.

Da ringer det på igjen.

Thea 3:
Skal du åpne nå?

Strømmer:
Nei.

Thea 2:
Men i stad åpna du.

Strømmer:
Ja.

Thea 2:
Men nå åpner du ikke?

Strømmer:
Nei.

Pause

Thea 1:
Kan vi åpne?

Strømmer:
Du åpner ikke.

Thea 2:
Man skal åpner når det ringer på.

Thea 1:
Kanskje de har flere votter.

Strømmer:
Du åpner ikke, sier jeg.

Thea 2:
Pappa -

Thea 3:
Pappa -

Thea 1:
Hvorfor får ikke vi åpne når du åpner?

Thea 2:
Det er urettferdig!

Thea 1:
Jeg åpner uansett.

Thea 1 begynner å gå mot døra.

Strømmer (roper):
Nei!

Nei for faen!

Han reiser seg og kaster votten fra seg.
Jentene stivner. De står urørlige midt i papirkaoset.
Det ringer på enda en gang, - og så blir det stille.

Strømmer setter seg igjen. Jentene ser på ham.
Det begynner å banke. Denne gangen kommer bankinga inne fra Strømmers hus. Den kommer fra Theas rom. Den er ilter, ivrig, nesten aggressiv. Jentene snur seg og ser mot døra. Lytter til bankingen. Thea 3 komme fram. Hun stiller seg inntil Strømmer. Tar hånden hans prøvende. Thea 1 går bort til døra. Åpner den. Der står Thea 5.
Jentene snur seg og ser på ham.

Lys ned