Allminnelig tussmørke

Alminnelig tussmørke er et scenisk møte mellom tekst, stemme og live tegning. Utgangspunktet er en serie korte tekster og monologer skrevet av Ron Røstad, lest av Bernt Bjørn og ledsaget av Elin Fagertuns tegninger som vokser fram i sanntid.

Tekstene kretser rundt karakteren Emil – en sønn av en håndverkerfar fra Nord-Troms, en del av en generasjon som vokste opp i byen og fikk sans for det drømmende og unyttige. Emil vender tilbake til Tromsø etter mange år i Oslo, og gjennom hans blikk utforskes spørsmål om tilhørighet, hjemkomst og det å stå mellom forventninger og egne valg.

Tittelen viser til tussmørket – den lyseste tiden på dagen i mørketiden – og blir et bilde på en mellomtilstand: mellom steder, mellom generasjoner og mellom livsfaser.

Forestillingen er en stillferdig refleksjon om sted, identitet og tilhørighet.  I stedet for store fortellinger om nord og sentrum, undersøkes hverdagslige erfaringer og følelser knyttet til det å komme hjem – og oppdage at hjemstedet også har endret seg.

I Alminnelig tussmørke viderefører Ferske Scener sitt arbeid med å utforske sceniske uttrykk der litteratur møter visuelle og musikalske sceniske uttrykk.