Ashes to ashes

Da Harold Pinter høsten 2005 mottok Harold Pinter Nobelprisen i litteratur, hadde Ferske Scener for lengst fått rettighetene til å sette opp Ashes til Ashes for første gang i Norge.  Nobelprisen ga ny aktualitet til hans tekster om makt, vold og menneskelig skyld, og til kunstnerens ansvar om å tenke selv.

Ashes to Ashes  er en enkel tekst som stiller ubehagelig komplekse spørsmål. Publikum møter Rebekka og Devlin – et tilsynelatende lykkelig par – men under overflaten vokser noe mørkt. Når Rebekka begynner å fortelle hva hun bærer på, oppløses grensen mellom virkelighet og fantasi, mellom skyld og uskyld.

Ferske Sceners versjon skapte et visuelt og musikalsk rom der det uhyggelige trådte fram bak det hverdagslige – med nyskrevet musikk, fysisk spill og videoinstallasjoner.


Forestillingen hadde premiere samtidig i Tromsø og på Nationaltheatret – en sjelden begivenhet i norsk teater.

Premiere 28. januar 2006, Nordlysfestivalen, Tromsø
Gjestespill: 10. februar – Vinterlysfestivalen, Nordland Teater, Nationaltheatret: 14.–15. februar 2006


Manus: Harold Pinter Oversettelse: Ensemblet (rettigheter ved Nordiska Strakosch Teaterforlaget) Skuespillere: Hege Aga Edelsteen og Bernt Bjørn Regi: Kristin Bjørn Design: Geir Tore Holm Komposisjon: Erik Stifjell Lysdesign: Nicolas Horne Koreografi: Marianne Nordnes VIdeo: Geir Tore Holm og Nicolas Horne Sminke: Thea Kristensen Trommeslagere: Sigrun Dahle, Christine Hanssen, Christina Andreassen, Ann Kathrine Brox Foto: Nicolas Horne Produsent: Eirik Bræin Gikling Klær: M.A.S. Tromsø Møbler: LK Hjelle og Gautes interiør Støttet av: Norsk Kulturfond, Fond for lyd og bilde, Nordnorsk Kulturråd og Tromsø commune

MOTTAKELSE

Forestillingen fikk strålende kritikker for sin lavmælte, men kraftfulle form.

“Eleganse og lavmælthet gir hardtslående Pinter.”
– Erling Steenstrup, NRK

“Ferske sceners oppsetning av Pinters drama treffer tilskuerne som en ubehagelig påminnelse om fremferd i det private liv,
grusomheter i historien og samtiden og (mangelen på) engasjement i det offentlige.”
– Ruben Moi, Nordlys

Forestillingen ble også omtalt i Scenekunst.no, Rana Blad og Tromsø-aviser, som trakk fram samspillet mellom musikk, lys og tekst som særegent og modig.

Forrige
Forrige

Bernt og Tore Band (2005)

Neste
Neste

Poteter har ingen vinger (2008)