Dager under
Dager Under er en psykologisk thriller. Handlingen foregår i en stor kjeller. Husets eier, spilt av Bernt Bjørn, tar personer som ser ensomme og fortapte ut med til huset og sperrer dem inne i kjelleren. For å redde dem fra undergang, ifølge han selv - han mener han gjør dem i stand til å håndtere livet.
Til forestillingen har scenograf Marcus Olson, lysdesigner Tobias Leira og lyddesigner Amund Sjølie Sveen skapt et rom som omskaper scene Øst på Hålogaland Teater fullstendig. Publikum sitter på høye benker langs veggene, på kasser som rommer enorme basshøyttalere. Hele rommet vibrerer når de dype basstonene spilles. Over hele rommet er spent et tak som lyset kommer gjennom uten at lyskildene vises. Og i midten av rommet er en spiraltrapp der Eier, spilt av Bernt Bjørn, kommer ned.
Arne Lygre skrev teksten allerede i 2006, og uroppførelsen var i Danmark. Karakterene omtaler seg selv og hverandre i tredje person, og de uhyggelige hendelsene som skjer, foregår for en stor del i språket. Dager under er en intens og urovekkende forestilling om makt, avhengighet og menneskelig sårbarhet - om hvordan vold og undertrykkelse kan begrunnes i altruisme og kjærlighet.
Premiere 24. september 2015 PÅ Hålogaland Teater
Tekst: Arne Lygre Regi: Kristin Bjørn Skuespillere: Bernt Bjørn, Mary Sarre, Kristine Myhre Tunheim, Kristoffer Veiersted Scenografi og kostymer: Marcus Olson Lyddesign: Amund Sjølie Sveen Lysdesign: Tobias Leira DRamaturg: Tale Næss Foto: Ingun A. Mæhlum Forestillingen er et samarbeid mellom Ferske Scener, Hålogaland Teater og Beaivváš Sámi Našunálateáhter.Støttet av Norsk Kulturråd og Fond for lyd og bilde.
MOTTAKELSE
Forestillingen fikk stor oppmerksomhet og sterke anmeldelser.
Dagbladets teateranmelder Lillian Bikset beskrev Dager under som en sterk og original oppsetning, og fremhevet hvordan regi, spill og romløsning gjorde publikum til en del av forestillingens indre landskap.
iTromsø karakteriserte forestillingen som en særegen thriller,
der språket alene er nok til å fremkalle voldshandlinger og frykt – uten at noe faktisk vises.
Fortellerteknikken ble trukket fram som så effektiv at publikum instinktivt trekker seg unna det som bare blir sagt.
