GITARMANNEN
Jon Fosse skrev Gitarmannen i 1998, og Ferske Scener hadde Norgespremiere på stykket i 2003.
En mann midt i livet stanser opp. Han er gatesanger, men like mye et menneske i en eksistensiell pause. Gitarmannen tar et oppgjør med sitt eget liv – og med nederlaget. Men i det å erkjenne tapet, åpner det seg også en mulighet til å se verden på nytt.
Handlingen er enkel: En mann setter seg ned, tar en pust, deler sine sanger og ord. Likevel rommer monologen hele livet – trivielle gjentakelser, melankoli og uventet humor. I dag er Fosse hedret med Nobelprisen i litteratur (2023) – og Gitarmannen kan leses som et tidlig eksempel på det særpreget som har gjort ham verdensberømt: den stillferdige poesien, gjentakelsene og evnen til å si mye med få ord.
Norgespremiere: 5. november 2003, Rådstua Teaterhus, Tromsø
Manus: Jon Fosse Regi: Makka Kleist Med: Bernt Bjørn Scenografi og kostyme: Martin Eilertsen Lysdesign: Øystein Heitmann Teknisk ansvar: Knut Reidar Haldorsen Musikk: Sverre Kjelsberg, Inge Kolsvik, Bernt Bjørn og Makka Kleist
MOTTAKELSE
Bernt Bjørn tolker Jon Fosse på en svært personlig, overbevisende og gripende måte. Han gjør teksten til sin, han spiller ikke, han er gitarmannen
- Glenn Fagervik, Utropia
Bernt Bjørn får fram både humoren og melankolien i stykket … så bra at vi dras inn i livet til gitarmannen på en merkelig måte. Og det er det blitt godt teater av
– Bjørn H. Larsen, Nordlys
En ganske sår historie som fortelles – og den fortelles godt
– Helge Matland, Bladet Tromsø