MUOHTADIVGGAŽAT / LYDEN AV SNØ

Muohtadivggažat / Lyden av snø er en flerspråklig forestilling basert på sanne historier fra grenselandet mellom Norge, Finland og Russland. Utgangspunktet er sykkelberget ved grensestasjonen Storskog, som fikk internasjonal oppmerksomhet i 2015 da hundrevis av flyktninger syklet over grensen. Dramatiker Rawdna Carita Eira følger historien til én av disse syklene – og lar den bli en rød tråd gjennom åtti år med hendelser i området der tre land møtes.

Karakterene er fiktive, men begivenhetene de inngår i, er virkelige. Historiene handler om flukt og hjemland, om skjebnen til den skoltesamiske bosettingen i Njuõʹttjäuʹrr (Notozero), om krig, tilfeldige møter, stengte og åpne grenser – og om mennesker som gjør det de må for å overleve. Fortellingene veves sammen med a cappella-sang og joik.

Muohtadivggažat utfordrer tanken om at alt må sies på ett språk for å bli forstått. Samisk, russisk, norsk og finsk får eksistere samtidig på scenen, uten at alt oversettes. Språkmiksen bygger på skuespillernes egne morsmål og språkerfaringer, og gir rom for uttrykk og livserfaringer som ofte har vært henvist til det private. Her undersøkes hva vi faktisk forstår – også når ikke alt blir forklart.

Muohtadivggažat inngår i Ferske Sceners langsiktige arbeid med flerspråklighet. Målet om å skape scenekunst som speiler den flerkulturelle virkeligheten i nord.

Premiere 23. juni 2021 på Festspillene i Nord-Norge, Harstad

Manus: Rawdna Carita Eira i samarbeid med Kristin Bjørn Regi og dramaturgi: Kristin Bjørn På scenen: Bernt Bjørn, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Ekaterina Bespalova, Ivar Beddari Lyddesign: Gaute Barlindhaug Rom og kostymer: Ingvill Fossheim Lysdesign: Tor Ditlevsen Regikonsulent og publikumsdesign: Kristina Junttila Dramaturgikonsulent: Tale Næss Produsent: Siri Hallingby Børs-Lind Foto: Ingun A. Mæhlum Engelsk oversettelse: Neil Howard Hovedsamarbeidspartner: Beaivváš Sámi Našunálateáhter Samarbeidspartnere: Hålogaland Teater, Festspillene i Nord-Norge Finansiering: Norsk Kulturfond, Barentskult, Sametinget, NORLA og Norske Dramatikeres Forbund, Dramatikkens Hus, Hålogaland Teater, Festspillene i Nord-Norge, Tromsø kommune, Rådstua Teaterhus og Troms og Finnmark fylkeskommune

MOTTAKELSE

Anki Gerhardsen skrev i Nordlys:

«Det fine er at den viser fram vår felles historie og felles liv. I dag og den gang. (…) Det er ikke så ofte vi ser det på scenen.»

Hun peker særlig på forestillingens idé om fellesskap, og på den åpne og fordomsfrie formen.

Rania Broud skrev på Scenekunst.no etter lesning på Scenetekstivalen:

«Selv om jeg ikke forsto et par av språkene fant jeg det ikke problematisk. (…) Jeg forstår nødvendigvis ikke alt, men likevel så forstår jeg.»

Neste
Neste

Talking in the rain (2021)