Andagassi

Rammen for Andagassi-prosjektet

Høsten 1997 skal det nyopprettede Arktisk Vitensenter for kultur, etnisitet og mangfold (AVKEM) åpnes med en stor utstilling. Den skal manifestere den positive kraften i det kulturelle mangfoldet i den nordligste landsdelen. Utstillingen er en forløper for den store Barentssatsingen (som er en realitet og som ble lansert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2005). Sosialantropologen Marie leder arbeidet med utstillingen, sammen med sin unge sjef Simon. De ansetter den 25 år gamle Hjenmmetjournalisten Brita for å popularisere vitenskapelige tekster. Marie legger ikke skjul på det som veide tyngst ved ansettelsen var Britas oppvekst i Storfjord, og at hennes nærmeste slektning, mormora Anna, snakker en lokal, og utrydningstruet, sjøsamisk dialekt. Anna har ikke ført språket videre til Brita. Marie vil svært gjerne treffe Anna. Brita ikke forteller, er at Anna ligger på sykehjem etter et massivt hjerneslag. Ingen får kontakt med henne.

Storfjord har hatt stabil sjøsamisk befolkning siden 1600-tallet, men fra 1950-årene forsvant alle synlige tegn på samisk tilhørighet. I perioden handlingen foregår, på midten av 1990-tallet, som norsk med kvensk (finsk) bakgrunn.

Hovedkarakteren Brita

For Brita er begrepet «sjøsame» fremmed. Hun har bare hørt mormora snakke samisk når hun møter reindriftssamer som snakker dårlig norsk. Brita reagerer med intuitiv aversjon mot å bli lest som «offer» og sannhetsvitne for en «tapt» kultur, en rolle hun føler at Marie og andre ved vitensenteret vil ha henne inn i.

Brita velger etterhvert ganske destruktive metoder for å komme seg ut av rollen hun er tiltenkt. I en konflikt mellom Simon og Marie, en konflikt som spissformulert handler om utstillingen skal ha en harmonsierende eller konfliktavdekkende form, velger Brita Simons retning: den harmoniserende «Nå er alt bra» fortellingen. Dette gjør hun bak Maries rygg. Brita får tilslutt tilbud om å overta Simons stilling. Det topper seg med at Brita ydmyker Marie og får henne til å framstå som en idiot på den høytidelige åpninga av AVKEMs utstilling, med representanter for regjering og departement til stede.

Med denne tenkte handlingsrekka som holdepunkt, skriver dramatikeren Kristin Bjørn monologer og tekster som ser handlingen, både i nåtid og fortid, fra forskjellig perspektiv. Dette arbeidet kan ta mange former, og tekstene kan settes sammen på ulikt vis – som teater, som monologer i andre sceniske sammenhenger, som podkast, hørespill, fortellerteater.

En flerkulturell og flerspråklig virkelighet

Det flerstemmige er et viktig aspekt ved Andagassi prosjektet. Det fins så mange sannheter om hva å være same betyr, hva kolonialisering og fornorsking har ført til; hva som føles skamfullt, hva som gir stolthet. Det finnes ingen fasit. I store deler av Nord-Norge har folk vært flerspråklige og følt tilhørighet i flere kulturer. Et monokulturelt og monospråklig tankesett passer ikke. Man er ikke enten – eller. Man er både og.

 

Annas historie

Mormor Annas fortelling danner en parallellhistorie på norsk og samisk, en fortelling fra Storfjord på 1940- 50 tallet. Mest av alt handler det om Annas kjærligheten til Peder. Peder var en nabogutt som giftet seg med Anna til tross for at han visste hun var gravid med en annen. Barnefaren var en «dadsja», det vil si en nordmann, i nabobygda Lyngseidet, som Anna, i et slags ungdomsopprør, hadde hatt et forhold til. Til tross for dette blomstrer kjærligheten mellom Peder og Anna, og han er en kjærlig far  for barnet som kommer.  Men så kommer det ikke flere barn, og Peder får mer og mer religiøse anfektelser. Han martres av tanken på at de har holdt synden skjult for den læstadianske menigheten de er en del av, og begynner å tenke at barnløsheten deres er straffen.

 

For skisser til manus, se sidestolpen til høyre