Av Maja Bohne Johnsen
I ArtLab#5 Vestregata får publikum møte en teatertekst under arbeid om Tromsøs nære historie.
Året er 1960. Åtte replikksterke kvinner forteller om samlivet i en kommunal bolig hvor alle vet alt om alle. I sentrum for fortellingen står Johanne og datteren Synnøve. Johanne sliter med å takle livet sitt. Synnøve som må ta støyten. Rundt henne står mer eller mindre handlekraftige kvinner og lurer på om jentungen burde vært på barnehjem. Eller bør Johanne legge alt i Guds hender? Hva med å finne seg et skikkelig mannfolk?
Med mørket lurende rett under overflata, er dette en humoristisk og livsbejaende fortelling. Vestregata beskriver en del av Tromsøs historie som vi vet for lite om.
Handlingen starter det året Tromsøbrua åpner og ei ny tid står for døra. Folk bor i tyskerbrakker på grunn av boligmangel, det er kvinner som gjør hva de kan for å få fatt på lommeboka til mannen når han har vært på sjøen så han ikke skal drikke dem opp, og det er en selvfølge at skoleflinke jenter i arbeiderfamilier må rett ut i jobb, mens broren får ta gymnas.
Publikum vil oppleve en iscenesatt lesning av en tekst hvor punktum ikke er satt. Mye kan skje, og møtet med publikum blir sentralt i det videre arbeidet med teksten.