Blodklubb #3

Om Blodklubb #3

Blodklubb #3 var det første møtet etter pandemien. Møtet var avslutningsarrangementet under Vårscenefest i Tromsø april 2022. Også denne gangen var temaet forholdet mellom genetisk og kulturelt fellesskap.

Special guest denne kvelden var Hilde Kristin Liu Skoglund, tromsøværing, født i Kina av kinesiske foreldre

Omtaler

I dette prosjektet fremstår Ferske Scener som en slags nordnorsk arvtaker til Baktruppens performative prosjekt:

..genreoverskridende, utfordrende og lekende med kvalitetsbegreper og dramaturgi, estetiske sett å bruke det som er tilgjengelig som et tilbud med en leken grunnholdning, mens tekstene er skarpe og har politisk brodd. Blodklubb gir håp for at det er mulig å møtes, og feste, på tvers av kulturelle skiller og preferanser. Det kunne definitivt være nyttig for søringer også å inviteres til klubbkveld ved en passende anledning.

Camilla Eeg-Tverbakk for Norsk Shakespearetidskrift

 

Aage Gaup og Blodklubb

En refleksjonsskisse av Leif Magne Tangen

«(…)Om ikke annet så viser referansen til Aages verk betydningen av blodklubb som en identitetssøkende langvarig performance, en som stiller kritiske spørsmål til det å ha, få en identitet. Men Blodklubb tenker jeg er mer opptatt av de kritiske sidene av det å «ha» en identitet, hvor Aages verk kanskje mer er lukket og mulig også litt byråkratisk. Der Blodklubb har skapt seg et eget universum, et som utvider seg, som er full av paradokser, full av patos, av narrativer og (kvasi)fakta, der er Aages arbeid mer statisk i sin verden, den er avsluttet» – sitat fra teksten

“Frictional Encounters:
Staging Reconciliation in the performance Blodklubb
By Britt Kramvig and Mathias Danbolt m.fl

Introduction to the article
In 2018 the Norwegian Parliament established a Truth and Reconciliation Committee to ”investigate the norwegianisation policy and injustice against the Sámi and Kven/Norwegian Finnish Peoples” (Commission 2018). The Committee was given three main tasks for its four-year period (2018-2022).

Besides a historical mapping of the policies and ideologies behind the forced assimilation measures against the Sámi, Kven and Norwegian Finnish peoples, the Committee was also asked to examine the repercussions of these policies today, and propose ”measures that can create greater equality between the majority and minority population” (ibid).

2018 also saw the establishment of a radically different – if not altogether unrelated – committee of sorts, namely Blodklubb – Klubben for alle som har blod [Blood Club – The Club for All With Blood]. Founded by the Sámi writer Sigbjørn Skåden, the Finnish-Norwegian performance artist Kristina Junttila, the Norwegian dramaturg Kristin Bjørn and the Sámi actor Bernt Bjørn, Blodklubb is a performance project which stages assemblies with the aim to ”search for the greater WE, where blood can flood freely between our bodies”. Through an ironic play with notions of blood, genetics and racial science, Blodklubb’s ongoing “club meetings” use interactive performance strategies to stage discussions and debates of the constitution of social, ethnic, and national communities in times ravaged by xenophobia and immigration debates – as well as the Truth and Reconciliation Process.

This article is a performance written in the form of three acts inspired by our participation in the second and third assembly of Blood Club at the Arctic Arts Festival in Hárstták/Harstad in June 2019, and then again at Vårscenefest in Romsa/Tromsø in May 2022.

In this article we suggest reading Blood Club’s complicated political and emotional assembly as an alternative enactment of a truth and reconciliation meeting where the staged encounters between minoritized and majoritized populations are negotiated in ways that call attention to the frictions between different worldings. Blodklubb’s collective assembly stands in stark contrast to the working methods of the official Committee who so far has undertaken a rather withdrawn research- and interview-based approach to the truth and reconciliation process leading to the publishing of a report in September 2022. The article thus builds on the proposition by Kramvig and Verran (2020) that not only storytelling practices but also art works and performance practices can do important work in the ongoing reconciliation process.”