I en uforutsigbar miks av humor og dypt alvor behandler Blodklubb tema som tilhørighet, fellesskap, kulturell arv og kulturell framtid. Vi roter rundt i spørsmål om genetikk og kultur i nord, om oss sjøl, det samiske, kvenske, finske og norske. Vi prøver å utvide og skape nye roller for framtida. Vise fram muligheter, kanskje utopier.
Blodklubb – En klubb for alle som har blod
(etbl. 2018)
Vi er interessert i hvordan stort sett alle forholder seg til genetikk som noe definitivt og ledende for mange intime sammenhenger i livet. Forholdene i familien forklares svært ofte på et genetisk grunnlag. Barns trekk, talent og egenskaper arvet etter foreldre, besteforeldre, onkler, tanter. Samtidig vil de aller fleste si at genetikk som forklaringsmodell er svært problematisk i en politisk og samfunnsmessig sammenheng. Vi er interessert i å utforske dette mellomrommet litterært og performativt.
Norsk Shakespearetidskrift mente konsepetet er en slags nordnorsk arvtaker til Baktruppens performative prosjekt. Andre sammenligner med verk av kunstneren Aage Gaup. I akademia trekkes Blodklubb fram som et eksempel på hvordan sårene etter kolonialismen i nord kan synliggjøres og behandles.
«Jeg er interessert i det som føles paradoksalt ved å være same, det å skulle forholde seg til en identitet og tilhørighetstanke som i siste instans er et genetisk betinget kollektiv. «
– Sigbjørn Skåden
Tittelen «Blodklubb» spiller både på det genetiske fellesskapet, og på matretten blodklubb eller Gumba som ofte serveres til fest, og blodmat er også en fast ingrediens på klubbmøtene.
Grunnleggerene
Grunnleggerne av Blodklubb representerer på sett og vis fire arketyper fra nord:
- «Den samiske aktivisten» – Sigbjørn Skåden
- “Fornorsknings offeret” – Bernt Bjørn
- “Bæreren av norsk skyld» -Kristin Bjørn
- “Forskeren” – Kristina Junttila
