Gå til innhold

Dager under (2015)

– Vi må handle. Vi har plikt til å handle når vi ser at noe ikke er som det skal.

Dette sier hovedpersonen i Arnes Lygres tekst Dager Under. Han hjelper mennesker til å bli den de egentlig er ment å være. Han setter dem fri. Problemet er bare at han må holde dem innelåst mens de kvitter seg med sitt gamle jeg. Og i prosessen hender det at han må være hard. Hardere enn han liker å være.

Det er den som hjelper som har makten. Overgangene mellom hjelper og makthaver og maktmisbruker kan være vanskelig å få øye på.  Det er enkelt å se når vi ser bakover i historien. Hva som har foregått under dekke av de beste hensikter på barnehjem, i behandlingen av tatere, eller i fornorskingen av den samiske urbefolkningen i Norge vet vi etter hvert mye om.

Vi tar for gitt at vi hører til the good guys. I realiteten er godhet, rikdom og makt en ganske så vanskelig kombinasjon.

Arne Lygre er en dramatiker som stadig utvider dramatikkens rammeverk.  Det er en perspektivrikdom i dialogen hans som er unik. Karakterene kan se seg selv utenfra, vri og vende på synsvinkelen sin og kommentere seg selv og hverandre for publikum. Det er en form for teater som passer oss i Ferske Scener godt. Vi vender stadig tilbake til der vi startet – til fortellerteateret.

‘Dager under’ er en sterk og original oppsetning.
I Kristin Bjørns regi og Bernt Bjørns spill understrekes det hvordan det å selv føle seg svak, usikker, uten et formål kan være et motiv for å ville ta kontroll over andre….Lydløsningen er innebygd i amfiet, som fungerer som en slags kjellervegger publikum sitter i. Dette gjør tilskuerne til fysisk del av scenariet på en annen måte enn vi er vant til i teatret. Lillian Bikset, Dagbladet

«Dager Under», i regi av «Ferske Scener»  er en svært spesiell thriller. Karakterene snakker om seg selv og hverandre i tredje person og det er nærmest ikke fysisk kontakt mellom de fire skuespillerne. Likevel kniper du igjen øynene og gjemmer deg når bein knuses, lemmer kuttes av og slag blir utlevert – bokstavelig talt i setningsform.  – «Eier» slår «Kvinne». «Eier» går ut av rommet.  
Det er nemlig skremmende god fortellerteknikk som utøves nede i den klaustrofobiske kjelleren til «Eier», spilt av Bernt Bjørn. –  
iTromsø

Foto: Ingun A. Mæhlum