Av Jon Fosse
Vi møter en mann i en midtlivskrise. I stykket tar han et oppgjør med livet. Han gjør en beslutning og handler ut fra den. Det er ei tid for alt, også for å gi seg. Å se nederlaget i øynene kan få deg til å se noe helt annet.
Handlinga i Gitarmannen er enkel: en gatesanger som tar seg en liten pause; et pusterom fra hverdagens trivialiteter og gjentakelser.
Gitarmannen ble skrevet i 1998, og er en monolog. Ferske Scener hadde Norgespremiere på stykket i 2003.
[sitat]- Bernt Bjørn tolker Jon Fosse på en svært personlig, overbevisende og gripende måte. Han gjør teksten til sin, han spiller ikke, han er gitarmannen.[kilde]Glenn Fagervik, Utropia[/kilde][/sitat]
[sitat]- Bernt Bjørn får fram både humoren og melankolien i stykket- Han framfører Jon Fosses monolog – også med sang og gitarspill- så bra at vi dras inn i livet til gitarmannen på en merkelig måte. Og det er det blitt godt teater av.[kilde]Bjørn H. Larsen, Nordlys.[/kilde][/sitat]
[sitat]- I Gitarmannen er det en ganske sår historie som fortelles, og den fortelles godt.
[kilde]Helge Matland, Bladet Tromsø.[/kilde][/sitat]
Manus er utviklet i samspill med Ferske Scener.
