Gå til innhold

Muohtadivggažat / Lyden av snø

Flerspråklig forestilling basert på utrolige og sanne historier fra grenselandet mellom Norge, Finland og Russland.

Rommet forestillingen foregår i er inspirert av en legendarisk bar i Boris Gleb sommeren 1965. I noen måneder ble grensa åpnet og nordmenn og finlendere kom i hopetall for å feste.

Teksten skrives av poet og dramatiker Rawdna Carita Eira, med bidrag av regissør Kristin Bjørn. Det er en vev av utrolige, men sanne historier, fra grenselandet mellom Norge, Finland og Russland. Det er historier om flukt og hjemland og verdens dypeste menneskeskapte hull.  Scenespråket veksler sømløst mellom norsk, samisk, russisk, finsk og engelsk, basert på skuespillernes morsmål.

Forestillingen blir første resultat av Ferske Sceners prosjekt om flerspråklighet. I en serie forestillinger og seminarer vil bruke og ta i bruk «lyden av Nordkalotten» som scenespråk. Helt tilbake til tusentallet har ulike folkegrupper med ulike språk levd tett på hverandre i regionen. Det sies at grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland er et av stedene i verden med størst ulikhet i språk. «Nord» ble håndtert som en koloni til langt ut på 1900-tallet. I noen områder skjedde den hardeste fornorskingsperioden/koloniseringen så seint som på 1960- og 70-tallet. På de fleste områder favoriseres monokulturelle uttrykk fremdeles. Mange opplever at koloniseringen aldri har tatt slutt.

Fortellingen i Muohtadivggažat

Året er 2015. Den unge kvinnen Anna befinner seg ikke langt unna Zapoljarnyj nær grensa til Norge med en velbrukt herresykkel fra 1939. I dette hjemlandet har landegrensene endret seg, og mennesker har alltid vært på vandring. Anna griper de mulighetene hun ser. Samtidig fortelles hennes families historie fra slutten av 1800-tallet. En gren av hennes familie kommer fra Nuottjávr (Notozero) på russisk side og Suennjel på finsk side, en annen fra Varanger på norsk side. Anna har skoltesamisk bakgrunn, uten at det er viktigere for henne enn andre erfaringer hun har. Hun er først og fremst en overlever, en som ser muligheter. Hun er ikke et «godt» menneske. Hun er et menneske.

Annas sykkel og morfaren hennes, skrønemakeren og overleveren Sasha, tar publikum inn og ut av hendelser som fordrivelsen av skoltesamene, kronprinsesse Märthas flukt til USA i 1940, Alexander Rybaks Grand Prix seier i 2009 – og møtet med flyktningestrømmen over Storskog i 2015, representert ved den syriske flyktningjenta Haya og hennes far.

 

Om dramatikeren

Rawdna Carita Eira (1970) er poet, librettist og dramatiker, og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2012. I 2019 hun premiere på operaen Two Odysseys: Gállábártnit i Kanada. Forestillingen er i 2020 nominert til Dora Award (Kanadas Heddapris). Eira har bakgrunn i det samiske/norske/skogfinske med en far fra Finnskogen (Solør) og en mor fra en reindriftsfamilie i Guovdageaidnu. Eira har levd hele livet i spenningen mellom samisk og norsk kultur. Familien hennes drev reindrift på Sør-Helgeland fram til 2002.  I dag arbeider Eira som dramatiker/ inspisient samt med teksting/oversettelse ved Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. Hun behersker i dag nordsamisk flytende og forstår/skriver delvis også på sør-samisk og lulesamisk. Gjennom sitt arbeid er hun antagelig den i Norge med mest erfaring i å tekste/oversette forestillinger mellom samisk/norsk (samt teksting til finsk).