Hvilket landskap er umistelig for deg? Kunne du bryte loven for å forsvare det?
Forestillingen
«Stilla – en forestilling» er en musikk- og samtaleforestilling om økosorg, sinne og stedstap, om sivil ulydighet og økoterrorisme. Om å stå og lytte mens isen legger seg på elva, om naivitet og om å sykle til Storfjorden for å skaffe seg kjerring. Om menneskeretter, monstermaster og gjeddekaker, og med inviterte gjester fra gang til gang.
I prosjektet «Stilla – en forestilling» spør vi: Hvor står kampene i vår egen landsdel i dag? Hva ville vært umistelig for oss? Hva kunne selv du lenket deg fast for å protestere mot? Vi tar for oss begreper som økosorg, stedstap og økoterrorisme. Vi vil forsøke å gå dypere i disse begrepene og å ta for oss både de menneskelige og de politiske realitetene som ligger bak dem. Hvordan er det å leve med – og kontinuerlig protestere mot – muligheten for et vindkraftverk rett bak huset ditt, når det har pågått i tolv år?
Vi spør oss selv – finnes det begrensninger for hva som kan oppnås med sivil ulydighet? Er metodene fredelige aksjonister møtes med, en fare for demokratiet vårt? Kan den harde linja til myndigheter og øvrighet føre til andre – og farligere – aksjonsformer? Vil det kunne føre til at noen – i sorg, fortvilelse og sinne – krysser grensa for sivil ulydighet og ender i det som defineres som økoterrorisme?
Ytringer
Kjell Derås i facebookpost etter prosessvisning i Trondheim 24.oktober 2023
«Alle stedsnavnene i Sápmi som ble lest opp var steder truet av oppdrett, gruvedrift, vindindustri, hyttefelt m.m. Den lange stedsnavnlista gjorde inntrykk og ildnet til innsats.
Forestillingen fungerte til å gi folk energi og lyst til å stå på for steder i sitt hjerte. Det kunne blitt en depressiv forstilling, men det ble stikk motsatt. Hva skal vi gjøre sammen for å berge mitt naturparadis? Å motivere 30% av medlemsmassen i Naturvernforbundet – de som sier at de har lyst til å gjøre noe aktivt for å berge både natur og klima, kan bli en bieffekt av å ha sett/deltatt i denne forestillingen. Verktøykista er stor – alt fra å melde seg inn i en organisasjon til å drifte en kulturleir a la Reppar-fjordleiren til sivil ulydighet utenfor departementer i Oslo. Forestillingen vekket en mystisk kraft – en eller annen urkraft…og styrket meg i synet på at når man klarer å lage en allianse av kunstnere og kulturfolk med naturvernere – da blir det en synergi som gir håp om å La elva leve og BAAJH VAERIDE ÅRRODH!»
Foto: Antea Pappalardo:
