Målgruppetenkning – tvangstrøye eller annerkjennelse av teaterkunstens betydning for barn og unge?
Hvordan ivareta barns perspektiv i møte med ulike tema? Hvilket etisk ansvar har avsenderen? Bør etikken alltid trumfe estetikken i møte med barn som publikum?
Kunstnere har ulike mål med sin kunst – det kan være å vekke, provosere, spre undring, gi trøst, dele kjærlighet… Tenker vi på samme måte når vi lager kunst for barn? Eller erstattes noen av målene med læringsmål, og er nå det så galt da?
Solgte billetter samt tilbakemeldinger fra skoleverket er vanligste målekriterier for scenekunst. Hva trengs for å vite om en lager god kunst for barn og unge?
Velkommen v/ Kristina Kjeldsberg.
Finnes det tema som er etisk uansvarlige å presentere for barn? Ondskap, død, seksualitet? Handler målgruppe mer om på hvilken måte enn om hva? Fins teater uten etikk? Etikk er i stadig forandring, nærmer vi oss en tid hvor det mest etisk korrekte er å si at alt er greit?
Barn er en marginalisert gruppe i samfunnet, paradoksalt nok fordi vi ofte viser til barn som det mest dyrebare og mest verdsatte, likevel blir deres stemmer sjelden tatt hensyn til. Kunst er intet unntak. Å være skaper av kunst for barn og unge blir sett på som mindre verdifullt.
Hvordan løfte scenekunstfeltet for barn og unge, slik at det angår – og løftes til barnas nivå? Eller er feltet dømt til å handle om de voksnes persepsjoner og virkelighetsforståelser? Naturlig nok støter vi på begreper som målgruppe og etikk i samtalen om kunst for barn. Er dette ord som fremmer kvalitet, eller blir ordene som klamme hansker for kunstnerskapet og dialogen?
Innledere:
Nelly Winterhalder om Kunst og ansvar
Nelly Winterhalder tar et personlig blikk på egen skapelsesprosess som kunstner og som mor til to barn. Arbeidet må gjøre meg urolig – ikke slippe tak. Utgangspunktet må være personlig, sier Winterhalder. Aktuell på Scenetekstivalen med barneteaterteksten: Høna, Egget og Reven.
Winterhalder er dramatiker, skuespiller og oversetter. I tillegg til master i scenetekst fra Teaterhøgskolen i Oslo har hun mastergrad i litteraturvitenskap og skuespillerutdanning fra München. Winterhalder debuterte som dramatiker i Norge med Alt i boks på Dramatikkfestivalen i 2009. Siden har hennes scenetekster blitt vist i Norge, Sveits, Østerrike, Italia og Nicaragua.
Stian Hole om Bildefortellinger
Hole tar for seg sitt arbeide som bildebokforfatter og illustratør. Hans verker behandler ofte mørke med mye lys, med blant annet døden og sorg som tema. Barn er like ulike som voksne og det vonde er en vel så viktig erfaring som det gode, sier Hole. Dessuten: Min erfaring er at alt som er skummelt, blir mindre skummelt om man snakker om det. Han har nylig hatt det visuelle ansvaret for forestillingen Kva Nashornet såg på Det Norske Teatret. En fabel om dyrehagen som lå inntil konsentrasjonsleiren Buchenwald under 2. verdenskrig.
Hole har hovedfag i visuell kommunikasjon fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Bildebøkene hans kalles ofte allalder-bøker. Fortellingene har gjerne eksistensielle temaer og et visuelt uttrykk med digitale montasjer som er både drømmeaktige og realistiske. Bildebøkene har vunnet flere priser, bl. a. to Bragepriser, og er oversatt til mer enn 20 land.
Anki Gerhardsen om å gi kaoset plass
Gerhardsen tar utgangspunkt i uroens velsignelse og nødvendighet for både barn og voksne, og advarer mot det hun kaller «sykkelhjelm på hele livet».
Jakten på det riktige og passende, vipper fort over i moralisme, mener hun. I vårt arbeid for å skrelle tilværelsen for alt av uro, ubehag og kaos risikerer vi å fjerne noe dypt menneskelig.
Gerhardsen er kritiker og journalist, hun skriver fast teaterkritikk og kunstkritikk for Nordlys og Avisen Nordland, samt at hun skriver mediekritikk for Aftenposten.
Seminaret er et samarbeid mellom Ferske Scener og Dramatikkens Hus, og ledes av Kristina Kjeldsberg fra Dramatikkens hus.
Kristina Kjeldsberg har 5 års masterutdanning i regi fra Statens teaterhøgskole(KHIO) i tillegg til en cand.mag fra universitetet i Trondheim(NTNU). Hun har satt opp flere forestillinger i Norge, Finland, Sverige og Danmark. Sist med 1984 av G.Orwell på Torshov Teatret. Siden 2014 har hun vært ansatt som fast dramaturg/regissør ved Dramatikkens hus.